Kjemikalier

Kjemikaliebruk ved Sydvaranger Gruve

 

water pipe

Prosessen

Foredlingen av råmalm til salgbart produkt foregår i en våt prosess, malmen knuses ned til fint støv, vann tilsettes og så skilles jernmalm fra øvrig stein ved filtrering og separering med elektromagneter. Prosessen krever store mengder ferskvann, større mengder en det som finnes i Kirkenes-området. Vannet gjenbrukes derfor mange ganger før det slippes ut. Før gjenbruk må imidlertid de små partiklene i vannet fjernes. Denne prosessen er tidkrevende og vanskelig. Derfor tilsettes kjemikalier, flokkuleringsmidler, som bidrar til at småpartiklene klumper seg sammen og blir mer håndterlige.

Kjemikaliene

Kjemikaliene som benyttes i vannbehandlingen hos SVG er polyakrylamid, med handelsnavn M 10, og polyDADMAC, med handelsnavn LT 38. Begge stoffene er svært vanlige til bruk i vannrensing og er godkjent til bruk i for eksempel rensing av drikkevann eller som tilsats i emballasje for matvarer.

PolyDADMAC er dessuten en vanlig ingrediens i sjampo og balsam og utgjør 1-3 % av slike produkter. Forbruket av polyDADMAC i Norge er på minst 160 tonn/år. Sydvaranger Gruve har tillatelse til å bruke inntil 60 tonn vannbehandlingskjemikalier per år hvorav 10 tonn kan bestå av polyDADMAC.

Gode resultater fra testing av gruvas avgang

Stoffet polyDADMAC har vært omdiskutert og SVG har derfor foretatt svært omfattende undersøkelser for å finne ut av alle mulige virkninger av stoffet.

Tidligere undersøkelser har vist at polyDADMAC kan ha en skadelig effekt på fisk i ferskvann, men ikke i sjøvann. Forsøkene som nå er gjort er de mest omfattende studier som noensinne er gjort med polyDADMAC i sjøvann og til sammen er det utført flere hundre enkeltforsøk.

Undersøkelser av sjøbunn

Undersøkelsene av sjøbunnen viser at bunnen er sterkt preget av avgang fra utslippspunktet og ut til linjen Tømmerneset-Reinøya. Avgangen følger dyprenna og dette innebærer at de grunnere områdene ved Ropelv, Reinøysund, Korsfjorden og områdene nord for Reinøya har liten eller ingen målbar endring i bunnlivet. Målepunktene i Langfjorden viser moderat påvirkning, men om dette skyldes naturlig sedimentering eller oppvirvling av sedimenter fra slambanken vites ennå ikke. Målingene i 2011 viser en svak bedring i livet på bunnen i nærheten av Reinøya sammenliknet med året før.

Undersøkelser av levende organismer

Forsøkene på levende organismer er utført på piggvar, blåskjell, strandkrabbe, børstemark, hoppekreps og kiselalge. Alle forsøkene er gjennomført av NIVA, Norsk Institutt for Vannforskning.

Forsøkene er gjennomført i akvarier og det er testet med 10 ganger og 100 ganger den mengden kjemikalier som SVG faktisk benytter. Dette gjelder for begge kjemikaliene som brukes, både enkeltvis og i kombinasjon.

  • Ved 10 ganger virkelig mengde har en ikke påvist noen negativ effekt for noen av de artene som er blitt benyttet. Selv ikke svake effekter som redusert vekst er påvist.
  • Ved 100 ganger virkelig mengde døde alle algene, mens det ikke var noen effekt på de andre artene.
  •  I forsøk med virkelig sediment hentet fra sjøbunnen ved utslippsledningen ble ingen virkning påvist. Resultatene er for øvrig i overensstemmelse med resultatene fra tilsvarende (men mindre) forsøk sommeren 2010.

Med bakgrunn i det dokumenterte arbeidet om virkningene av kjemikaliene SVG bruker, innvilget KLIF en permanent utslippstillatelse i mai 2012.